Selva Fria
Agder Kunstsenter 2022
Text in norwegian, by Arve Røed
Fotografi er kunsten å peke, skrev den tidligere lederen for foto-avdelingen på Museum of Modern Art i New York, John Szarkowski. I et kjent essay fra 1978 trekker han opp en akse for fotografiets virkeområde mellom å være «vindu» mot verden eller «speil» mot fotografen. Altså var kameraets handlingsrom enten å være dokumentarisk og objektivt (reportasjefotografiet) eller på fotografens og kunstnerens vegne subjektivt, selvgranskende og opplevelsesbasert. Det skulle følgelig peke enten utover mot virkelige hendelser og fenomener, eller mot fotografen selv og hennes indre liv. Men hva skjer med bildet når et fotografi verken gjør det ene eller det andre? Hvordan skal vi forstå fotografier som først og fremst synes å ville peke innover – ikke mot fotografen, men mot seg selv?
Thyra Dragseths utstilling A Selva Fria på Agder Kunstsenter presenterer et utvalg bilder som motsetter seg kategorisering eller plassering på noen «akse». Motivkretsen er en overlapp og videreføring av bildene kunstneren viste på galleriet MELK i Oslo i 2021. Ved første møte opptrer bildene uten sammenheng. De er avbildninger av tilsynelatende konkrete situasjoner, gjenstander og skikkelser, men samtidig er de ribbet for informasjon om de samme gjenstandene og skikkelsene. Vi ser bilder av vegetasjon og utsnitt av interiører; nærbilder av en hundebæsj i snøen, og noe som ser ut som en brownie, halvveis innpakket i plast, på et kjøkkenbord. En naken kvinne innhyllet i forførerisk rødt lys står ruvende i en dominant positur, med kjønnet demonstrativt mot oss, og holder oss fast med blikket. En rest av sølvfarget emballasje flyter i irrgrønt vann. Andre motiver er ute av fokus, og framtrer mer som poetiske, impresjonistiske øyeblikksbilder – trivielle synsinntrykk, impulsivt fanget på film. Andre synes truende, som jenta som halvt vendt mot oss stirrer skrekkslagent eller utfordrende mot kameraet, eller den tilsynelatende nakne skikkelsen sittende i vinduskarmen, halvt skjult bak revnete gardiner.
Utstillingens tittel, A Selva Fria, betyr «kald jungel» eller «den kalde jungelen» på portugisisk, og antyder at Dragseths fotografier har en forbindelse til hennes andre hjemland (hun bor og arbeider delvis i Lisboa og Kristiansand). Hun har i tidligere arbeider eksponert et mer selvbiografisk prosjekt, men sammenstillingene i A Selva Fria antyder ingenting konkret for en utenforstående betrakter, verken i geografisk eller biografisk forstand. Jungelen kan slik befinne seg hvor som helst, i oss eller utenfor oss. Den er kanskje å forstå som den uoversiktlige massen av substanser, hendelser og gestalter som utgjør erfaringen – vår erkjennelse og livshorisont.
Opplevelsen å bli holdt utenfor, og samtidig dratt inn i bildenes både gåtefulle og konfronterende ikonografi avspeiler en forestillingsverden som både er allmenn – slik alle kan oppleve den fysiske og sosiale verden som et felles, objektivt anliggende – og personlig, utilgjengelig for andre. Dragseths bilder er konkrete og trivielle i sin tilsynelatende interesseløse registrering av tilfeldige gjenstander og situasjoner. Samtidig er informasjonen redusert til et nivå hvor motivene blir abstrakte, og fotografiene ikke lenger snakker om noe utenfor seg selv. Det Dragseths fotografier først og fremst peker på er bildet som skaper sin egen virkelighet.
Ventura - 50x70, archival pigment print, 2021, installation view from Melk gallery, Oslo 2021
